Hei igjen
Noe av det som er deilig med å ha hund er at man kommer seg litt ut i naturen. Det er noe man må i løpet av dagen og komme seg ut i all slags vær og forhold. Ikke alltid like lett men han er alltid klar uansett om det blåser kjetting og regner vannrett eller om det er strålende sol. Man må bare kle seg etter forholdene. Og ikke som her om dagen da det hadde vært utrygt for regn lenge men da jeg og Benedikte snakket om så sa i nei da det kommer helt sikkert ikke noe. Og jeg gikk ut i kortbukse og t-skjorte. Og et lite stykke ut i gå turen begynte det å regne helt vann. Vi sprang under et tak lettere bløte. Vi ventet, og vi ventet men tror du det sluttet eller, NEI da . Så tilslutt bestemte vi oss for å ta sjansen da det ble litt mindre i lufta, og jogget hjem. Og det så nesten bra ut helt til vi var nesten hjemme da det slo til igjen og vannet datt i hodet på oss på nytt. Men man blir jo ikke mer enn bløt, man når jo et punkt da det ikke er mulig å bli bløtere. Men nå er det stort sett ikke sånn hehehe.
Å alle grillturene vi har hatt sammen med familien. Alle sammen på en gang eller bare deler av den . Er bare så koselig å kose seg sånn ute i naturen, vi har liksom fått vår egen plass ute på fjellkanten med kjempe utsikt utover hele Ringdals fjorden . Er så deilig å bare sitter der oppe og kose seg og prate og titte ned på vannet og alle båtene som kanskje putrer forbi.
Her sitter den ivrige tur traskeren ute på en av våre turer. Man kan forresten ikke si tur da er han helt gira og springer ut i gangen og begynner å pipe og mase om å kommet ut. Her er vi nede på brygga ved unnerberg stranda.

Dette bildet og det under er tatt helt nede ved Ringdals fjorden, en tidlig høst morgen med rim på bakken og kalde luft i skyggen , men fortsatt varmt å deilig i sola
Utsikten mot vannet og festningen i Halden med nesten helt blikk vann. Noe som ikke det ikke er alt for ofte her i fjorden.
Det er noen utrolig store og kjempe fine trær nede ved vannet her. De har noe kjempe greier og kjempe kroner som strekker seg i hverandre og danner et kjempe fin nettverk av greier og blader. Noe som jeg ikke hadde tenkt på før Benedikte og Nero, hadde med min nå avdøde farmor Åse på tur i området her. Hun stoppet helt opp og bare tittet opp og sa nei men se og så utrolig fint det var her, og alle de fine trærne. Siden den gang har jeg fått øynene opp for dette og titter gjerne en ekstra titt opp hvor jeg enn er i skog og mark.

Måtte jo ta med noen bilder fra vinteren også selv om dette er absolutt noe jeg helst ikke vil tenke på nå om dagen. Hehehe. Men det er en herlig tid å bevege seg ute i. Alt blir så utrolig deilig å stille. Snøen isolerer helt utrolig all lyd. Men nå vil vi bare ha sol sol sol. Selv om det har vært litt lite i det siste.

Her er vi oppe på Hjelmenkollen. Det er et gammelt festningsverk oppe på en fjellknaus bak den gamle Svinesund broen. Er en god times gå tur hjemme fra. Men det hender det tar litt lengre tid da.Eller hva sier du min kjære. Som den gangen jeg dro med meg Benedikte ut dit . Det snødde som f og da vi endelig kom ut så snødde det og føyket så ille at vi var der i 3 min før vi snudde og gikk hjem0 igjen. Vi måket sti ut og 40 cm snø.
Men det er et hærlig sted og sitte og kose seg i solvarmen en vinter dag. Med noe godt og varmt i koppen og en liten matbit i magen før hjemover turen. Man kan sitte der og tenke og filosofere i evigheter

Nei nå tror jeg det er straks kvelden og natta for vårs. Så over og ut for denne gang