mandag 19. juli 2010

Min turkamerat i kjempe fine omgivelser rett på utsiden av døra.

Hei igjen
Noe av det som er deilig med å ha hund er at man kommer seg litt ut i naturen. Det er noe man må i løpet av dagen og komme seg ut i all slags vær og forhold. Ikke alltid like lett men han er alltid klar uansett om det blåser kjetting og regner vannrett eller om det er strålende sol. Man må bare kle seg etter forholdene. Og ikke som her om dagen da det hadde vært utrygt for regn lenge men da jeg og Benedikte snakket om så sa i nei da det kommer helt sikkert ikke noe. Og jeg gikk ut i kortbukse og t-skjorte. Og et lite stykke ut i gå turen begynte det å regne helt vann. Vi sprang under et tak lettere bløte. Vi ventet, og vi ventet men tror du det sluttet eller, NEI da . Så tilslutt bestemte vi oss for å ta sjansen da det ble litt mindre i lufta, og jogget hjem. Og det så nesten bra ut helt til vi var nesten hjemme da det slo til igjen og vannet datt i hodet på oss på nytt. Men man blir jo ikke mer enn bløt, man når jo et punkt da det ikke er mulig å bli bløtere. Men nå er det stort sett ikke sånn hehehe.
Å alle grillturene vi har hatt sammen med familien. Alle sammen på en gang eller bare deler av den . Er bare så koselig å kose seg sånn ute i naturen, vi har liksom fått vår egen plass ute på fjellkanten med kjempe utsikt utover hele Ringdals fjorden . Er så deilig å bare sitter der oppe og kose seg og prate og titte ned på vannet og alle båtene som kanskje putrer forbi.
Her sitter den ivrige tur traskeren ute på en av våre turer. Man kan forresten ikke si tur da er han helt gira og springer ut i gangen og begynner å pipe og mase om å kommet ut. Her er vi nede på brygga ved unnerberg stranda.
Et sted vi har vært en del ganger og gått tur er ute på Dragon kullen i Sverige . Rett på andre siden av grensa ved Svinesund. I skogen der finnes det et utsiktstårn midt oppe på en fjell kam, der man kan gå opp og titte i mange mils omkrets. Er rart hvor lang man kan se bare man kommer seg noen meter ekstra opp i lufta.


Dette bildet og det under er tatt helt nede ved Ringdals fjorden, en tidlig høst morgen med rim på bakken og kalde luft i skyggen , men fortsatt varmt å deilig i sola






Utsikten mot vannet og festningen i Halden med nesten helt blikk vann. Noe som ikke det ikke er alt for ofte her i fjorden.




Det er noen utrolig store og kjempe fine trær nede ved vannet her. De har noe kjempe greier og kjempe kroner som strekker seg i hverandre og danner et kjempe fin nettverk av greier og blader. Noe som jeg ikke hadde tenkt på før Benedikte og Nero, hadde med min nå avdøde farmor Åse på tur i området her. Hun stoppet helt opp og bare tittet opp og sa nei men se og så utrolig fint det var her, og alle de fine trærne. Siden den gang har jeg fått øynene opp for dette og titter gjerne en ekstra titt opp hvor jeg enn er i skog og mark.


Måtte jo ta med noen bilder fra vinteren også selv om dette er absolutt noe jeg helst ikke vil tenke på nå om dagen. Hehehe. Men det er en herlig tid å bevege seg ute i. Alt blir så utrolig deilig å stille. Snøen isolerer helt utrolig all lyd. Men nå vil vi bare ha sol sol sol. Selv om det har vært litt lite i det siste.







Her er vi oppe på Hjelmenkollen. Det er et gammelt festningsverk oppe på en fjellknaus bak den gamle Svinesund broen. Er en god times gå tur hjemme fra. Men det hender det tar litt lengre tid da.Eller hva sier du min kjære. Som den gangen jeg dro med meg Benedikte ut dit . Det snødde som f og da vi endelig kom ut så snødde det og føyket så ille at vi var der i 3 min før vi snudde og gikk hjem0 igjen. Vi måket sti ut og 40 cm snø.

Men det er et hærlig sted og sitte og kose seg i solvarmen en vinter dag. Med noe godt og varmt i koppen og en liten matbit i magen før hjemover turen. Man kan sitte der og tenke og filosofere i evigheter







Tenk deg noe så deilig å kunne fly av gårde som fuglene gjør. Bare gli av gårde og løfte litt på vingene og fly av gårde. Ha overblikk over alt og alle og kunne bevege seg akkurat dit man vil når man vil . Helt for egen maskin



Nei nå tror jeg det er straks kvelden og natta for vårs. Så over og ut for denne gang

torsdag 15. juli 2010

Min lille "STORE" familie :o)

Min lille familie ja. Vet ikke helt om jeg egentlig kan kalle det for det . For det er en familie som betyr alt, og gjør alt, og fikser det mest utrolige. Det har da vært noen vanskilige oppgaver og hendelser opp igjennom årene. Det er ikke den ting vi ikke får til , bare vi har bestemt oss så klarer vi de målene og ønskene vi har. Tingene kan ta litt tid med før eller siden skjer de. Jeg og Benedikte har holdt sammen siden hun var 14 ( 14 dager unna 15 da heheh) og jeg var 16. Det begynner å bli noen år nå, men mange år til skal det bli. Så etter mange år sammen kom den lille besteste datter til verden. Den 11 August 2009 kom hun ut og hilste på oss for første gang.

Dette bildet er tatt i rød Herregård her om dagen. Da vi var nede der og koste oss med avlappning og en god lunch. Kjempe kos var det og selvutløser bildet ble veldig bra det hehehe. Elsker å ta sånne bilder, ikke akkurat hehehe,


Jentene til pappaen sin det se. Dere er jo bare sååååå gode med meg da. Og alltid lurer det et lite smil og noen god lyder fra lille Emilie. Uansett hvor sliten eller trøtt man er så klarer hun alltid å få fram den gode stemingen. Man kan jo ikke bli sur eller irritert da hun etter noen timer med forsøk å sove gir deg sutten og deler med deg og sier takk takk. Man må jo bare knekke helt sammen og smelte. Eller da klokken er litt over seks og hun er lys våken og du er trøtt som en dupp. Men da du lukker opp døra så sitter det ei lita god jente der og sier tittei og ler . Og når du løfter henne opp så klamrer og koser hun deg med den deilige lille kroppen. Det gjør livet lett å leve selv i stup svime av trøtthet.

Gleder meg til mange gode stunder framover i tiden og årene som kommer. Tiden går så alt for fort som den gjør. Man må nyte tiden som er og ta dag for dag.


Her er lille Emilie bare litt over 1 time gammel. Her ligger hun inne i en stor dyne i fanget til pappaen sin. Der satt vi alene inne på rommet og jeg satt bare og tittet og luktet på deg og koste meg maks med deg. Må innrømme at det kom en tåre eller to der jeg satt og beundret deg.




Her har du blitt noen måneder eldre temlig nøyaktig 7 måneder eldre og sitter helt alene og titter på alt rundt deg og alle som kommer innom. Med de kjempe nydelige tøflene/sokkene som din kjempe flinke mormor har strikket til deg i marihøne mønster. De er jo bare sååå nydelige.



Her sitter hun blid og fornøyd etter å ha spist grøt til kveldsmaten sin. Her har lille Emilie blitt 8 måneder gammel, og ting forandrer seg hele tiden og for en utvikling de små har i løpet av et par dager. Man kan ikke annet enn å se og nyte den tiden som er for i morgen er det noe nytt.

Drømme hagen det er tingen det. Med Hinkel Pinkel, Hopsidaysi og gjengen. Det er en av de aller sikreste man kan sette på og Emilie er helt betatt. Speisielt en episode er helt klart den store favoritten. Postmann Pat er også en stor helt, speiselt introen. Bildet under er tatt men hun sitter på fanget til mammaen sin og titter på Drømmehagen.
Bare så god vet du




Den 11 september 2005 ble det født en vilter krabat ved Ise i Sarpsborg. Og dette skulle vise seg og bli hunden vår Nero. Han er bare helt utrolig skjønn der han sitter og titter ut i lufta på fanget til Bendikte. Han har vokst opp til å blir en kjempe kamerat og en helt utrolig personlighet har han også fått. Han er en menneske kjenner og leser dagsformen din lenge før du rekker å gjøre noe som helt. Trenger man trøst en dag så kommer han og legger seg inntil eller setter seg nesten oppå deg og bare trøster så godt han han kan.
Han elsker å gå lange turer i skog og mark. Og gjerne leter etter en leke i et spor søk. Noe han er helt rå på , han har en utrolig nese for dette. jo lengre gjennstanden ligger jo mere morro blir det liksom.




Lille Nero gutten elsker å bade og dette er etter årets første bad i Iddefjorden. Han er helt kokko i vannet og elsker å svømme etter pinner og vannleken sin. Det er tilslutt jeg så må stoppe, blir jo nesten redd for at han skal drukne der ute i all pesingen og blåsingen i vannet. hhehe Men han kommer alltid inn igjen og slipper leken forran beina våres og klar for nye tur ut i vannet.

Dette er medlemmene i min lille familie i vår eget hus. Og hvem vet kanskje blir det et annet medlem av noe slag en gang. Aldri lett å si. Vet om en morfar som har lovet lille Emilie en Kanin til pappas store fortvilelse. Hehehe
Nei nå er det natta for min del
Vi ses nok om ikke lenge





tirsdag 13. juli 2010

Tor er ute å lufter hammeren igjen

Ja da var årets største (så langt) lyn og torden kveld/natt unnagjort. Og det gikk skikkelig for seg med masse romling og store mengder med lyn og romling i mengder. Jeg var på jobben men var ute og tittet på litt og kjente litt på været. Og jeg må si det er en natur fenomen som jeg skikkelig beundrer . Bare det og sitte på verandaen hjemme under et teppe med noe og drikke og kose seg med og kjenne på de enorme kreftene som er i sving. Og ikke minst kjenne at luften blir renset og klar for nye oppdrag. Men jeg var som sagt på jobb, desverre for min kjære som var alene hjemme sammen med Emilie og Nero. Hun er ikke sånn videre begeistret for dette nemlig. Så det ble til at det gikk noen tanker hjem til de alle tre.
Men det rare er at for nesten 1 år siden var vi på sykehuset i Fredrikstad, Benedikte, jeg og Lille Emilie som den gang lå inne i magen. Det var nemlig sånn at det hadde begymt å komme veer og lille Emilie hadde litt lyst til å komme ut og hilse på oss. Etter en del utrredning og ultralyd, fant man ut at alt var i orden borsett fra en infeksjon hos mor. Og de ville at vi skulle bli over en natt, da måtte jeg hjem og hente tingene våre som vi hadde glemt så klart hehe. Da var det akkurat samme været som i natt, Det blinket og romlet som bare det og jordene langs veien lyste opp og horisonten bare lyste opp og forsvant like fort som den kom til synet. Det var natt til 16 juni og i natt er det natt til 13 juni. Er jo bare en helt tilfeldig sak men litt rart og tenke på at for nesten 1 år siden var det akkurat samme været. Det regnet nesten ikke noe da heller . Akkurat samme som i natt. Hvis vi ikke hadde tatt en tur inn til Fredrikstad å sjekket opp lille Emilie og mor så hadde hun kommet den natten .
Nå er snart natt skiftet over og jeg skal hjem og legge meg i en god og oppvarmet seng og lade litt batterier til en ny dag, og nye utfordringer og gleder.
Er nok tilbake om ikke lenge..
God natt for meg og straks god morgen til alle andre.

søndag 11. juli 2010

Lunchtur til nydelige Rødherregård

Hei

Ja da var tiden inne for det første innlegget her inne for meg. Noe jeg har tenkt en del på om jeg skulle begynne med faktisk. Men nå ble det nå slik at ja dette begynte jeg med. Hehehe. Ja hva skal nå det første innlegget handle om da tro :

Jo i dag så tok jeg med meg de beste jentene i verden på lunch ut i det fri. Og turen endte på rød Herregård i Halden. Ja faktisk turist i egen by. Er utrolig mye og gjøre i egen by som man faktisk glemmer helt bort. Man går litt blind i det samme gamle man alltid gjør i den byen man ferdes masse i.

Og for et sted det egentlig er , på Rød. Og for en historie, har man ikke vært på omvisning der så er det vært den turen. men jeg må helt ærlig si at jeg synes jeg har sett hagen i bedre utseende enn vi gjorde i dag, men det er kanskje litt tidlig enda for alle blomstene. Men det er masse og titte på og mange fine blomster så ikke misforstå det er vært turen innom. Helt klart.


Og ikke minst så utrolig fint vær vi hadde i dag. Det eneste var at det blåste litt men det var fortsatt veldig deilig å ligge der i litt skygge og litt sol.

Og lille Emilie har nå fire tenner på gang oppe, en er alt ute og den andre er halvveis ute og to kjempe kuler på hver side som snart kommer det to tenner til. Og det klør litt kan du si, og dermed så er det meste spisbart om dagen.


Kan ikke si annet en at man koste seg der på gresset. Bare ligge der og nyte stillheten og bare høre at de store trærne knirket og løvet som bruste i vinden. Og gud som tiden flyr når man koser seg sånn. Først Spiste vi en stor salat og koste oss med litt aviser og lese stoff . Så våknet lille Emilie og da var det hennes tur for litt mat. Før vi tok en liten gå tur rundt på gresset der vi lå. Hun har nemlig blitt så flink til å gå selv , ja ikke helt alene da men med en finger å holde i så går hun av sted.


Blomster er det alltid mye av i hagen på rød herregård. Disse vokser helt inntil der vi lå i dag. En hel skråning av de.




Her er to av typene med rosebusker som er å se der , Det er nok mange flere enn det var der i dag . Mener å huske at det har vært mye mer før . Men som sagt kan hende det er litt tidlig på sesongen enda.












På vei hjem igjen stoppet vi innom Bestefar og bestemor. Og plutselig kommer det en liten eske bortover gulvet og tuter . Og oppi der sitter lille Emilie så stolt vet du. Heheh Hun er jo bare så god. Kan vel hende at det var en bestefar som koste seg like masse kan jeg tenke meg. Heheheh, Dette er nok bare det første i rekken av mange kose stunder og lek meg esker kan jeg tenke meg.
Så etter at Emilie hadde sovnet så søtt i sengen sin. Bare nøt vi sommer kvelden ute på verandaen, med litt deilig mat og god musikk og vips var det kvelden. Men så deilig det bare var å nyte. Nei nå er det langt inn i neste dag så må man vel prøve å finne køya.
Natti natti
Straks tilbake igjen