lørdag 20. november 2010

Litt tankefull i natt

Hei igjen.
Må innrømme at i natt har en vært litt tankefull. Grunnen til dette er at i går hadde jeg fått en mail fra min HMS skjef på jobben. Noe jeg får ganske ofte, og som regel ikke noe som man tenker sånn veldig over. De forskjellige temaene som kommer og ting som man skal diskutere ute i fabrikkene har som regel noe med oss eller noe vi kan lære av. Og til tider blir det ganske heftige diskusjoner.

Men denne gangen var det en sak som traff meg litt ekstra. Det kom en mail med en arbeidsulykke med døden til følge. Det var en snekker som omkom på et stilase i Lillehammer. Han falt ned fra stilasjen og falt i bakken. Han jobbet på en hytte, han falt ikke lenger en 1,7 meter. Han falt rett på nakken og døde.

Grunnen til at dette treffer meg litt ekstra er at jeg og falt ned da vi bygde hus. Jeg falt ned fra en stige og ikke fra en stillase. Den stod faktisk ved siden av stillasen. Jeg skulle "BARE" opp og klippe av et armeringsjern som stakk ut fra muren. Der oppe stod jeg og tittet ned på Iddefjorden og ante fred og ingen fare. Rett før det bare smalt og nedover muren jeg falt. Jeg klarte og sparke vekk stigen på veien ned. Jeg traff gulvet i en kjempe fart og landet på beina. Når jeg treffer bakken kommer det en lecablokk nedover og treffer bare en meter unna meg. Heldigvis sier jeg bare. Jeg stod med beina på 3,4 meter før jeg falt. Med andre ord dobbel høyde av hva den mannen på Lillehammer hadde.

Jeg klarte meg heldighvis bare med to brudd i venstre bein og forstuet høyre bein . Og sår på flere fingre etter å ha forsøkt å klatre nedover veggen på vei ned. Tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis lecablokken hadde treffet meg eller hvis jeg ikke hadde falt på beina først. Huff å huff. Mange tanker som går i hodet i natt kjenner jeg. Men heldighvis gikk det veldig bra og jeg kom meg på beina etter et halvt år i behandlig og diverse strekk og tøy. Jeg kjenner det fortsatt i beinet og det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre til den dagen jeg er eldgammel. Hehehe Men heldighvis så er jeg i live i motsetning til mange andre som gjør det samme som meg.

Så det er veldig viktig å tenke seg om og ta den tiden det tar og faktisk kunne våkne opp i morgen og kunne nyte livet med familien sin. Som man er kjempe glad i og ikke kunne tenke seg å leve uten. Man har bare en sjanse og den får man ikke en gang til. Jeg kunne faktisk vært veldig nær i miste min. Med andre ord lev livet hver dag og hvis at man er glad i de personene rundt deg.

Vi skrives igjen

Forhåpentlighvis om noe koseligere

Geir Ove

1 kommentar:

  1. Huff a meg.. :( Husker den dagen godt.. og ukene etterpå.. Men så evig takknemlig for at alt gikk bra med deg tross alt Ove`n min <3
    Så glad for det vi har og hvor flinke vi er til å nyte hvert sekund. Vi KAN faktisk stoppe tiden ett øyeblikk å bare nyte :)
    Du er det kjæreste vi har <3

    SvarSlett

Hei, Håper du vil kommentere på bloggen min da det er så utrolig morro og få tilbakemelding på det man driver med. Som igjen gir gnist til nye prosjekter